Kawasaki's KX250F var den første masseproduserte motocrosseren som har to injektorer. En injektor er plassert nedstrøms for gassventilen, hvor injektorer også befinner seg på standard FI-systemer, og en andre injektor er plassert oppstrøms for gassventilen, nær luftfilterboksen. De to injektorene deler sine roller: De opererer ved forskjellige turtall, de sikrer både jevn, øyeblikkelig respons ved lavt turtall og høy toppeffekt på høyt turtall.
Ved tilfeller som krever lavt turtall, som øyeblikkelig akselerasjon fra starten, og presis kontroll ved svinging, faller jobben primært til nedstrømsinjektoren. Fordi den er plassert nær forbrenningskammeret, kan drivstoff raskt tilføres motoren, noe som resulterer i skarp respons.
Omvendt, når høy effekt er prioritet, bytter primær drift til oppstrømsinjektoren, som fokuserer på høy hastighet. Plasseringen lengre bort fra forbrenningskammeret betyr at drivstoffet bruker lengre tid inn i motoren. Dette gir mer tid til at brennstoffpartiklene og luften blandes, samt at blandingen avkjøles og kondenseres. Dette betyr at når mer kraft er nødvendig, kan sylinderen fylles med en større mengde høykvalitets blanding.